Mann fra Nord
- Mann fra nord 
- Greit uten dæ 
- Nesten alt som før 
- Få te nå 
- I mårra 
- Ingenting.Igjen 
- Late som at kaffen e champagne 
- Lang vei heim 
“Som låtskriver er han uten tvil i en klasse for seg sjøl...og er det noen som helst rettferdighet her i verden vinner Vang minst en Spellemann for dette albumet!”
“Full av sjel og nerve!”
“En mann fra nord, som for”
Jeg har to steder jeg kaller «hjem»: Bjerkvik, den lille bygda nord i Nordland hvor jeg vokste opp - og Oslo, hvor jeg har bodd i snart 20 år. Men, jeg er og blir en mann fra nord.
Jeg er også gift med ungdomskjæresten min, en kvinne fra nord. Sammen har vi etablert et liv på Etterstad i Oslo, med to barn som begge definitivt er «søringer». Man snakker som man snakker. Man går som man går.
Coverbildet til «Mann fra nord» ble tatt på Hesjeberg i Gratangen, utenfor huset besteforeldrene mine. En gang var det båtanløp og nybygd kai på Hesjeberg, og bestemor og bestefars hjem huset både Posten, telegraf, rikstelefon og butikk i første etasje. Nå er det færre og færre spor igjen etter det livet de bygde sammen og levde. Hvordan mine forfedres historie, min historie og nå også min sønn og datters historie henger sammen - og hvor, og hvordan de skiller lag , danner bakteppet for sangene på «Mann fra nord».
Så er «Mann fra nord» også et album om å kjempe. For enten du driver butikk, som både min oldefar og bestefar gjorde, jobber i bank, som faren min, eller er musiker som meg, er det kamper nok i tilværelsen til oss alle. Ganger du møter motgang, og ganger du har lyst å gi opp. Men, så går du på, en gang til. Fordi du vil «Få te nå», som en av sangene på «Mann fra nord» heter.
Når man runder 40, entrer man en fase i livet der man begynner å kjenne på hvor man er, hvor man har landet og hvor man er på vei. Vi var mange som «for», fra bygder i nord, inn til byene. Ofte sørover. Mange av barndomsvennene mine fra Bjerkvik bor ikke i bygda lenger. En høy andel av oss bor i Oslo.
En gang var livet vårt så og si likt. Det så i alle fall slik ut fra der jeg stod. Vi gikk på samme skole, fotballtrening og ungdomsklubb. Venta på den samme sommeren. Satt og delte pommes frites utenfor samme gatekjøkken.
Jeg så, eller tenkte i alle fall aldri da over hvor ulike kort vi kanskje satt der med. For vi gikk jo i takt - helt til vi ikke gjorde det lenger, og veien delte seg; opp i mange veier.
Noen av oss er ikke her lenger nå. Noen har det bra, noen går det ikke så bra med. Noen sliter med sykdom, noen får trent hver dag. Noen har barn, noen er alene. Noen har godt med penger, noen sliter med å få det til å gå rundt. Noen har nedbetalt hus for lenge siden, noen legger alt for mye penger oppå et allerede alt for stort lån, for å få plass til en familie i ei leilighet i Oslo… Jeg nevner ingen navn.
—————————
Sangene på albumet ble spilt inn i Geir Sundstøls «Studio Intim» i Oslo – med Geir på gitar, Erland Dahlen på trommer, Bjørn Holm på ståbass, Mikael Lindqvist på piano og Lise Voldsdal på fiolin.
Denne gangen ville jeg spille inn sangene mine live i studio. Kl. halv ti tirsdag 12. februar 2019 møttes derfor jeg og en fantastisk gjeng musikere i «Studio Intim», uten å ha øvd ett sekund sammen på forhånd. Vi tok oss en kaffe, snakket litt om hvilken sang vi skulle begynne med, plugga inn instrumentene og stilte litt lyd. Så telte Erland opp. Fire minutter senere var «Greit uten dæ» spilt inn. Det var nesten så jeg ikke fikk det med meg.
Og slik fortsatte det, med syv låter til i løpet av et par dager. Jeg har aldri spilt inn et band-album så spontant før. Kanskje ikke siden Hønsehuset i 1999-2000.
Bård Ingebrigtsen styrte skuta og mikset albumet, George Tanderø mastret det og Martin Kvamme designet coveret. Gunnar Bjørklund tok bildene på Hesjeberg. Gaute og jeg jobbet sammen om tekstene.
V
- 
      
      
      
        
        Mann fra NordSå legg du tel 
 Der du en gang la ifra
 Det e seint om kvelden
 Det e himmel, fjell og havÆ e en mann fra nord 
 Fra innerst i en fjord
 En sønn og bror
 Mann fra nord, fra frost og jord
 En mann fra nordDet e nån som vente, med mat og ei nyoppreid seng 
 Og som har gleda sæ heilt sia du for te å se dæ igjenÆ e en mann fra nord 
 Ho mor gråt da æ for
 En sønn, far og bror
 Mann fra nord, fra frost og jord
 En mann fra nord
 Som forÆ e en mann fra nord 
 Fra mørketid og midnattssol
 Fra frost og jord
 Mann fra nordEn mann fra nord 
 Som for
- 
      
      
      
        
        Greit uten dæÆ våkne tidlig, og reie opp 
 Tar mæ ei skiva, en kaffekoppDet går greit uten dæ 
 Det går greit uten dæDet e seint om kvelden når æ kommer hjem 
 Æ slokke lyset, legg mæ i sengaDet går greit uten dæ 
 Det går greit uten dæ
 Greit uten dæ, æ klare mæ
 Greit uten dæDet e daga der æ ikke sov 
 Ikke spis
 Ikke gråtDet går greit uten dæ 
 Det går greit uten dæ
 Greit uten dæ, æ klare mæ
 Uten dæ
- 
      
      
      
        
        Nesten alt som førSommerdag 
 Folk e i lag
 Det e unga i fjæraDet e godt vær 
 Det e det sjelden her
 Æ savne dæFuglan søng, plænen e grønn 
 Utførr pøbben sett folk og tar ei øl
 Æ går en tur, sånn æ bruke å gjør
 Her e nesten alt som førDet e grått på fjorden 
 Folk e forn
 Begynt på jobb
 Begynt på skolenMannen i radioen, si «Hallo» 
 Æ dekke på te to
 Og sett mæ med bordet, sånn vi brukte å gjør
 Æ lage mæ ei skiva med brunost uten smør
 Og ser etter om han fell eller flør
 Her e nesten alt som før
 Her e nesten alt som før
- 
      
      
      
        
        Få te nåDu ser mæ stå opp tidlig, du ser at æ e trøtt 
 Du ser mæ stå opp tidlig, førdi at æ e nødt
 Du høre æ kommer hjem, det bei seint igjen
 Du høre æ kommer hjem, og sett mæ i sofaenÆ kommer hjem 
 Håpe du e våken
 Det e nå æ treng
 Æ kommer hjemDagan som sku komme og som bære aldri nån gang kom 
 Alt det som sku ordne sæ, som bære aldri blei heilt sånn
 Nu må æ, få te nåSku ha hadd litt bedre plass, sku ha hadd litt bedre råd 
 Det e dem så har det, men det e vel nå der å
 Æ va en av dem så sku få det te, så va æ ikke det
 Men, æ e ikke en av dem som bære legg sæ ned
 Han pappa lærte mæ detHan sa «Du legg dæ’kke ned 
 Du går på en gang te
 Og en gang te, igjen etter det»Dagan som sku komme og som bære aldri nån gang kom 
 Alt det som sku ordne sæ, som bære aldri blei heilt sånn
 Nu må æ
 Nu må æ, få te nåNår alt du vil, alt du kan 
 Og alt du håpe på, ikke går
 Når du ikke kommer videre, og du veit at du må
 Og dagan gårÆ må, få te nå 
- 
      
      
      
        
        I mårraÆ ser at du slit igjen 
 Æ ser at du e sliten når du kommer hjem
 Blikket ditt e tomtDet e lenge sia du har flirt 
 Æ kan nesten ikke huske sist æ så dæ smile
 Alt e bære tungtI mårra bli det bedre 
 I mårra bli det bra
 I mårra bli det sånn det en gang va
 I mårra bli det bedre
 I mårra bli det fint
 I mårra bli det sånn som det sku bliÆ sku ønske det va nå æ kunne gjøre 
 Nåkka æ kunne si, æ kunne jo det før
 Æ sku ønske at du kunne svare når æ spørMen, du stenge bære meir og meir igjen 
 Æ veit nesten aldri kor æ har dæ lenger
 Husk at vi e fleire her som treng dæI mårra bli det bedre 
 I mårra bli det bra
 I mårra bli det sånn det en gang va
 I mårra bli det bedre
 I mårra bli det fint
 I mårra bli det sånn som det sku bliDet bli bedre, enn i dag 
 Og husk at, du e ikke aleina herI mårra bli det bedre 
 I mårra bli det bra
 I mårra bli det sånn det en gang va
 I mårra bli det bedre
 I mårra bli det fint
 I mårra bli det sånn som det sku bli
 I dag
- 
      
      
      
        
        Late som at kaffen e ChampagneWilly, hei, æ veit det her det blei’kke sånn det sku 
 Æ e uten jobb igjen, og du e aleina nu
 Og Willy, æ sku gjerne ha vært et anna sted enn her
 Men, det e her vi sett, og æ, æ e nu glad førr at æ i hvert fall har dæSå kan vi late som at kaffen e champagne 
 Late som det regne diamanta, ikke vann
 Late som at ho Marianne ikke fann en anna
 Late som at kaffen e champagneHan Magne bakom disken si at «Gutta, nu stenge vi» 
 Han ser ut av vinduet og si at «Det e nu i hvert fall ikke sny»
 Han tar på sæ jakken, og sjekke telefonen
 Det e lenge sia nu, at han hørte nå fra hoMen vi kan late som at kaffen e champagne 
 Late som det regne diamanta, ikke vann
 Late som at nån bære plutselig sku si «Hei, vi treng en akkurat som han!»
 Late som at kaffen e champagneOg æ håpe du va grei med dem du møtte på vei opp 
 Førr Willy, nu e vi to på vei ned
 Og det e ensomt nedpå botn å, det her regnet bli’kke å stoppe
 Og kaffen min e kald som helveteNok ei lørdagsnatt, og folk ska hjem 
 Æ ser dem ser på mæ, og æ tenke at «Faen, ta dem»
 Og det bli sagt at, vesst du e snill og grei, ja, så går det alltids bra
 Men, det e’kke sant, og nu så vil æ bære vekk herifraOg late som at kaffen e champagne 
 Late som det regne diamanta, ikke vann
 Late som dem kommer igjen, sjansan så førsvann
 Late som at kaffen e champagne
- 
      
      
      
        
        Lang vei heimBilen snur 
 Og rygge bak
 Utaførr et gammelt hus
 Som va nytt en gangEn liten gutt 
 Våkne og ser sæ om
 Og går ut, inn og oppSett sæ i TV-stolen 
 Æ går fra rom te rom
 Tar opp telefonen
 Og tar et bilde, av en blikkstille fjordDet går en lang, lang, lang vei 
 Kor lang, e det ingen som veit
 En lang, lang, lang vei
 HeimÆ låse opp butikken 
 Huske du førtælte at
 Folk kom og gikk her
 Dag og nattAt båtan la te 
 Nu e kaia borte snart
 Førr våren ‘83
 Så måtte dokker legge ned her, bestefarMen, Skjeftetinden 
 Den står der
 Det e samme vinden
 Gjennom trærnDet går en lang, lang, lang vei 
 Kor lang, det e det ingen som veit
 En lang, lang, lang vei
 HeimOg den gutten som spring rundt her nu 
 Han skjønne alt, men veit ingenting ennu
 Alt vi sa og gjor og sku
 Ikke lenger
 Ikke ennuDu ringte mæ 
 Du ville ingenting
 Bære snakke litt
 Høre stemmen min
