Front_Vidar+Vang_8530+Bjerkvik.jpg

8530 Bjerkvik

  1. Ny dag

  2. Hvis du ser ho

  3. Kald som en skygge, lett som en vind

  4. Ung og fri?

  5. Nu skjer det

  6. Blind

  7. Tidlig mårra

  8. Etterstad, 02.04.2017

  9. Dæ

  10. Like fremførr dæ

“Vang har en tidløs personlig signatur hvis vesen er som skapt for å inkludere, ikke ekskludere, lyttere.”
— iTromsø
“En flott plate, med utrolig mye sjel - terningkast 5!”
— NRK P1

“Alle har et hjemsted”

Jeg er heldig og har veldig mange av barndomsvennene mine i Oslo. Av oss utflytta Bjerkvikinger er nok jeg den av oss som oftest har hatt flyttemeldinga halvveis utfylt på innerlomma etter å ha vært hjemom bygda; det være seg til jul, om sommeren - ja, selv i midt i november eller januar.

Det var derfor med et slags “aha...-smil” folk mottok meldingen om at jeg tenkte å kalle mitt åttende album “8530 Bjerkvik”. De tenkte kanskje at jeg endelig skulle ta steget helt ut, og lage hyllestalbumet til stedet vi vokste opp: Bjerkvik-, bygde- og Nord-Norge-romantikk, malt med bred pensel. 

Og det kunne jeg kanskje gjort, fordi jeg jo er utrolig glad i, og stolt av å komme fra Bjerkvik. 

Men, det er ikke det albumet “8530 Bjerkvik” handler om, eller er basert på. Tekstene på “8530 Bjerkvik” er bygd på stemninger og fortellinger fra en oppvekst, men der man ikke trenger å komme fra Bjerkvik for å kjenne seg igjen. 

For vi har alle en oppvekst bak oss - og jeg ble på et tidspunkt, sikkert sammenfallende med å ha blitt tobarnsfar selv, opptatt av hvordan de formative årene fortsetter å spille en rolle i livene våre, også etter at vi er blitt voksne. Hvordan de definerer oss, og kontinuerlig fortsetter å være med og gi retning. 

“Vi skaper livene våre baklengs”, var tittelen på en artikkel professor Hilde Gunn Slottemo ved Nord Universitet skrev i VG i 2016. Jeg likte den artikkelen. Den sammenfalt med mye jeg skrev om i sangene til “8530 Bjerkvik”, og ga nye inputs til dem, der den stilte spørsmål som: Hva om det som skjer med oss i voksenlivet, her og nå, også påvirker hvordan vi tenker tilbake - hvordan vi husker? (Gjen)dikter vi kontinuerlig elementer fra vår egen oppvekst? Er minnene våre støpt fast, eller i spill livet gjennom? 

Litt stort stoff? Well, som sangskriver må man ofte krype et stykke inn i gruvegangene for å finne det som er verdt å foredle. Og det måtte jeg i forbindelse med sangene til “8530 Bjerkvik”. Jeg har i alle fall opplevd at hvilket type lys man setter på fortiden også kan påvirke deler av innholdet i den.

Jeg fortsatte samarbeidet med Cato i studio også denne gangen, og sammen meisla vi ut nok et finmasket album. Noen av gamlegutta (som i gamlebandet); Gaute, Kenneth og Raymond, kom innom og la på litt perk, bass og gitar på sangen “Dæ” (en norsk versjon av “The Chapman Autograph” fra debutalbumet mitt “Rodeo”) - men, i det store og hele var det nok en gang Cato og jeg som jobbet alene. 

På “8530 Bjerkvik” slapp vi inn litt mer dagslys i lydbildet enn på “Vårres egen lille krig”. Det føltes rett, og viktig. Singelen “Hvis du ser ho” er representativ for dette, og ble da også satt på høy rotasjon på NRK P1 våren 2018. Den ble spydspissen for et album der jeg for første gang også tok coverbildet selv - fra kirkebakken hjemme i Bjerkvik.

En del har spurt meg hvorfor det er et eget spor med ca. 30 sekunder med fuglelyder mellom “Tidlig mårra” og “Dæ” på “8530 Bjerkvik”. Historien er at jeg dagen etter at far døde, 1. april 2017, våknet litt etter kl 05.00. Det eneste jeg hørte utenfor soveromsvinduet på Etterstad i Oslo var fugler. Halvt våken tok jeg mobilen, satte på taleopptakeren og la den i vinduet - og sovna igjen. Jeg våkna til nokså mange minutter med fugler, før man på et tidspunkt hører Østkanten våkne til. Da vi i sekvenseringen av sangene på “8530 Bjerkvik” endte opp med å trenge litt “luft” mellom to spor, dukket idèen om fuglene opp i hodet mitt. Det er mulig både Cato, Gaute og “Master George” syntes det var en rar idè - men, noen fordeler må jo prosjektlederen ha. Så fuglene de ble med. “Pipippan” som en venn hjemmefra kalte dem.

Releasekonserten til “8530 Bjerkvik”, på Berg 3 Scene i Bjerkvik, med påfølgende musikkverksted (du må være fra, eller ha vært i Bjerkvik, for å forstå), ble en uforglemmelig kveld. Jeg er miljøet rundt Bjerkvik Musikkverksted, og etter hvert Bjerkvik Lyd, evig takknemlig for oppstarten og backingen vi fikk, som tenåringer med rock ’n roll som lidenskap i den lille bygda vår på 80-tallet. Den gang da Max Performance var vårt Beatles OG Stones, og Storø Studio vårt Abbey Road. For ikke å snakke om Travelling Tor-Wilburys…

V

  • Ny dag

    Ny dag
    Og alle ska våkne
    Nån aleina i senga
    Nån to i lag
    Ny dag

    Ny dag
    Himmelen e kald og klar
    En fugl flyg
    Over land og hav
    Ny dag

    Og alt som va og e
    Alt som kunne skje her
    Det skjer i dag

  • Hvis du ser ho

    Æ sykle bort Gate 2
    I nye, svarte fotballsko
    Det e vår, det lukte jord
    Sola skinn, det e fri fra skolen

    Drakten min e litt førr stor
    Men, den passe bedre enn den gjor i fjor

    Hvis du ser ho så si at det går greit
    Æ vil heller at ho huske enn at ho veit
    Hvis du ser ho så si at det går bra
    Æ vil heller at ho huske alt sånn det va

    Da vi satt i bilen min
    Og hørte «Bobby Jean»
    Det va høst og måneskinn
    Æ va stille, ho va fin

    Vi kjørte bort Gate 2
    Siste kvelden før ho for

    Ho sa bestandig at
    Det sku bli oss, hvis ingen av oss fann nån

    Hvis du ser ho så si at det går greit
    Æ vil heller at ho huske enn at ho veit
    Hvis du ser ho så si at det går bra
    Æ vil heller at ho huske alt sånn det va

    Hvis du ser ho igjen

  • Kald som en skygge, lett som en vind

    Dråpa i gresset, rose i hagen
    Æ banke på, men slepp ikke inn
    Det e stille i lufta, stille på havet
    Kald som en skygge, lett som en vind

    Æ så ho om natta, æ så ho om dagen
    Ho va ei sol, og æ stirra mæ blind
    Æ strøyk ho på kinnet, og sa «Ha det»
    Kald som en skygge, lett som en vind

    Nu står æ her i huset mitt
    Æ ser mæ i speilet og øyan førsvinn
    Æ rope «Kom inn!», det e ingen som svare
    Kald som en skygge, lett som en vind

    Bein og skinn
    Bein og skinn
    Bein og skinn
    Og vind

  • Ung og fri

    Ung og fri
    Æ og vi, ung og fri
    Ung og fri

    Da vi va 9 va vi ung og fri
    Da vi va 12 va vi ung og fri
    Vi blei 18 og va ung og fri
    Ung og fri va vi

    Æ hadde ingen penga, æ va ung og fri
    Æ hadde masse venna, æ va ung og fri
    Æ bodde hjemme, æ va ung og fri

    Ung og fri
    Æ og vi, ung og fri
    Ung og fri
    Ung og fri va vi

    Her e Hamvikbergan
    Her e Prestjordelva
    Her e leskuret og banen
    Det va her æ fikk dæ
    Det va her du gikk
    Ung, ung, ung og fri

    I Bjerkvik

  • Nu skjer det

    Isen går igjen
    Allting kommer frem

    Æ ser båtan gjøres klar og settes ut
    Fortauan kostes førr grus
    Vi e snart på tur, nu

    Det sku aldri skje, og nu skjer det

    Om nettern drømme æ at æ ligg urørlig, aleina et sted
    Og det e ingen som høre at æ rope, ingen som veit kem æ e
    Og snyen den dale sakte, sakte så dekke den mæ te
    Og i det øyeblikket æ våkne kjenne æ ingenting, bære fred

    Det sku aldri skje, og nu skjer det
    Det e ingen av oss som kan gjøre nå med det

    Æ så folk legge ned blomster, presten spa i jord
    Det e så stille her nu, alt æ høre e dine ord
    Huske du sa «Det her det ska gå bra»

    Æ savne dæ når æ sett over kaffen
    Æ savne dæ når ungan kommer hjem

    Isen går igjen

  • Blind

    Du har lyset på, æ ser dæ
    Du veit ka æ så
    Det gjør dæ ingenting
    Lyset e på
    Du puste ut, og du puste inn
    Blind

    Æ va 17 år, du lukta vin
    Du skar mæ opp, og du krøyp inn
    17 år
    Æ pusta ut, og pusta inn
    Pusta ut, pusta inn

    Hvis du vil ha mæ
    Kom å ta mæ
    Kom å jag mæ, kom å fang mæ inn
    Hvis du vil ha mæ
    Kom å ta mæ
    Æ brenn øyan dine blind

    Vi går i sakte film
    Du gjør alt æ vil
    Går i sakte film
    Æ ligg heilt I still
    Går i sakte film
    Æ zoome ut, zoome inn
    Zoome ut, zoome inn

    Hvis du vil ha mæ
    Kom å ta mæ
    Kom å jag mæ, kom å fang mæ inn
    Hvis du vil ha mæ

    Kom å ta mæ
    Kom å plag mæ, kom, si at du e min
    Hvis du vil ha mæ
    Ta mæ
    Æ brenn øyan dine
    Øyan dine blind

  • Tidlig mårra

    Tidlig mårra
    Kollsvart kaffe, iskald kropp
    Lettar å gi gass enn å si stopp

    I november
    E dagan lang og dagen kort
    Det e nok best å holde fortet

    Og snart e det jul langt mot nord
    Nån ska te ei søster, nån te en bror
    Nån hold sæ heime som i fjor

    Ute lir det mot kveld
    Trur æ tar mæ en liten tel
    Du veit at, nån dem flør der andre fell

    Ska æ ta på mæ og gå mæ en tur?
    Æ kan kver en meter av kver en vei
    I kveld kan det komme te å bli seint

    Og snart e det jul langt mot nord
    Nån ska te ei datter, nån te ei mor
    Nån hold sæ heime som i fjor

    Snart e det jul langt mot nord
    Nån ska te ei søster, nån te en bror
    Nån sett sæ i TV-stolen

  • Dæ

    I en stol der ingen sitt
    I det blanke blikket mitt
    I skyggen av et smil
    I et trekk i dattera di

    I en buss og i en bil
    I et fly som flyr førbi
    I avisen, i en sang
    I et fengsel, i et fang
    Ser æ dæ

    I en liten gutt som ber
    I en mann så ligg på kne
    I trommen og gitaren
    I fjellan og i baren

    I ei tom, kald seng i et hus
    I et TV talkshow, i en blues
    I ei hellig hand som hold mæ
    På den t-skjorta han sell mæ

    I en kjeller, på et bord
    I ei stue i en fjord
    I speilet, i et glass
    På veien tel og fra en hjemplass

    I en salme og sang
    I ei løgn du sa en gang
    I et anker på armen
    En tom vinduskarm
    I han som du traff
    I en ukjent autograf

    I ei natt som e på hell
    I et halvhjerta farvel
    I den handa som du savne
    Når du ikke huske navnet

    I den telefonen du møste
    I en kjæreste du trøste
    I en stol der ingen sitt
    I det blanke blikket mitt
    Ser æ dæ

    I et sprukke timeglass
    På en taxiholdeplass
    I en skjerm så går i svart
    I ei sol så skinn førr skart

    Og i skyggen av et smil
    I et trekk i dattera di
    I ei stjerne, i en sky
    I et fly som sakte flyr førbi
    Ser æ dæ

    I ei bønn æ ber om kvelden
    I en venn æ ser førr sjelden
    I et hus som e førr kaldt
    Og æ huske fortsatt alt

    I en sang som ingen skriv
    I et kyss som ingen gir
    I fristelsa og frihet
    I frykt og evighet

    Ser æ dæ

  • Like fremført dæ

    Her e banen nu
    Her e der vi sprang omkring æ og du
    Scorte vårres første mål
    Drømte meir enn vi sov

    Og alle gikk i takt
    Ingen turte å si nå nån andre ikke allerede hadde sagt
    Spurte æ «Ka du ska gjøre nu?»
    Va det sjelden nå du sku

    Hvis du vil ha det ligg det like fremførr dæ
    Det skinn som en mårra, skinn imot mæ

    Kjørte mæ en tur seint i går kveld
    Ut med moloen og opp førbi Shell
    Hørte at dokker va heime nu
    Sku ha stokke innom en tur

    Hvis du vil ha det ligg det like fremførr dæ
    Det har alltid lugge der, like fremførr dæ
    Det skinn som en mårra, skinn imot mæ

    Alltid vesst kor æ ska
    Aldri forn herifra
    Alltid vesst kor æ ska

Forrige

9 Viser (2018)
Neste

Vårres egen lille krig (2015)